Landbruksforskning evaluert: Norge må satse på bioøkonomi
I forbindelse med arbeidet med ny Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken ønsket Landbruks- og matdepartementet (LMD) råd om hvordan Norge kan få en effektiv instituttsektor med høy kvalitet, godt omdømme og høy internasjonal konkurransekraft.
Evalueringen startet våren 2010 og ble ledet av tidligere landbruksminister Lars Sponheim.
En egen komité vurderte instituttenes vitenskapelige kvalitet. Dette arbeidet ble ledet av Søren Frandsen, prorektor ved Aarhus Universitetet.
Biobaserte næringer
Verden står overfor enorme utfordringer når det gjelder klima, matproduksjon og energiforsyning.
Befolkningen er forventet å øke til om lag ni milliarder innen 2050.
Matbehovet øker med 70 prosent, mens energibehovet vil øke med 100 prosent i samme periode.
Mye av forskningen som nå foregår i Europa og verden for øvrig, tar sikte på å videreutvikle økonomien i en mer bærekraftig retning.
Evalueringen konkluderer med at også Norge bør sette utviklingen av en bærekraftig industri næring på kartet, der de biobaserte næringene får en ny og mer sentral rolle.
– De globale utfordringene knyttet til klima, befolkningsvekst matsikkerhet og utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil påvirke norsk forskning.
Økt internasjonalisering og deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid vil være en forutsetning for å hente inn ny kunnskap og utvikle kvalitet i instituttene, sier evalueringskomiteens leder Lars Sponheim.
Evalueringen er basert på følgende premisser: 1 Økte muligheter for norsk bioproduksjon og dermed økt behov for forskningsbasert verdiskaping.
2 Fremveksten av en kunnskapsbasert bioøkonomi og globale utfordringer knyttet til klima og matsikkerhet.
3 Internasjonalisering i forskningen og finansieringen av denne. 4 Økt behov for kompetent rekruttering til næring og forskning.
En robust instituttsektor
Evalueringen har avdekket mange positive og sterke sider ved instituttene.
Den vitenskapelige komiteen har likevel påpekt at instituttene har en rekke utfordringer knyttet til at internasjonaliseringen av forskning og forskningsfinansiering vil bidra til en ny hverdag for instituttene framover.
Evalueringen har identifisert konkrete forbedringspunkter for de berørte instituttene som bør implementeres allerede i nåværende struktur, men som ikke vil være tilstrekkelige for å møte departementets krav til robusthet og fremtidsrettet struktur.
I forbindelse med etableringen av det nye universitetet på Ås er det naturlig å vurdere mulighetene for mer gjensidig forpliktende samarbeid, ikke minst for å styrke undervisningen på området, samtidig som instituttenes egenart og styrker skal ivaretas og videreutvikles.
– Vi vet at det vil komme økte muligheter og utfordringer i biobaserte næringer.
Løsningen for Norge ligger i å bygge opp sterkere forskergrupper slik at vi kan hevde oss i den internasjonale konkurransen om forskningsmidler på området.
Dette vil gi oss muligheten til å delta i utviklingen av den kunnskapsbaserte bioøkonomien på linje med andre land i Europa, konkluderer Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén.
