Tips redaksjonen
02.02.2011

Meteorologisk institutt og NTNU anskaffer nytt felles tungregneanlegg

Meteorologisk institutt og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) har avtalt å anskaffe et nytt tungregneanlegg for å dekke behovet for operasjonell værvarsling i Norge og avansert vitenskapelig forskning.
Anlegget skal erstatte Njord og vil være i drift fra 2012. Partene skal bruke ca. 40 MNOK på anskaffelsen.

Meteorologisk institutt og NTNU har samarbeidet om tungregning (HPC) siden 1988.

Samarbeidet har vært en nøkkel for utvikling av moderne værvarsling og for industriell utvikling i Norge, spesielt for utvikling av norsk olje- og gassindustri og tilknyttet leverandørindustri.

Den nåværende modell for samarbeid har vært relativt uforandret siden 1988.

Modellen har gitt en stabil tilgang til HPC-ressurser og utvikling av kompetanse i å bruke slike anlegg.

I dag er det regneanlegg og kompetanse ved de fire store norske universitetene og etter hvert bred kompetanse også i norsk industri.


Njord
Dagens anlegg, Njord, ble anskaffet i 2006 og utvidet i 2009 med deler fra det Europeiske meteorologiske sentret i Reading (England), som hadde tilsvarende IBM-anlegg.

Njord er det eldste anlegget i det nasjonale samarbeidet og tas ut av drift i slutten av 2011.
  
For NTNU er det avgjørende både for industriell, teknologisk og vitenskapelig forskning å ha tilgang til regneressurser som holder den kvalitet som operasjonell værvarsling er avhengig av.

NTNU skal også utdanne mange av dem som skal ta slike metoder i bruk i norsk industri.

Regneanleggets egenskaper er viktige, men det er også viktig å tilfredsstille høye
driftsmessige krav.


Varmegjenbruk
Det nye anlegget skal huses i et av Norges mest miljøvennlige og driftssikre lokaler. NTNU har investert ca. 30 MNOK i nødstrømsforsyning, nødkjølingssystem og energigjenvinning.

Et regneanlegg er meget energikrevende.

Spesielt med dagens strømpriser merkes kostnaden.

Imidlertid gjenbrukes varmen fra regneanlegget til oppvarming av NTNUs bygninger og
reduserer derved belastningen på fjernvarmenettet i Trondheim.

Energitapet ved bruk av regneanlegget er begrenset så langt det er mulig med nåværende teknologi.

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1