Meny
25.05.2010

Kaster lys over yrkesfagene

Over halvparten av alle ungdommer velger yrkesfag. Til tross for det har forskningen om yrkesutdanningene kommet i skyggen av andre utdanninger.
Men nå kastes det lys over dem.
  
Det er mye vi ikke vet om fag- og yrkesutdanningene. Det kunne både Forskningsråd, utdanningsmyndigheter, partene i arbeidslivet og forskerne enes om da de møttes på en historisk konferanse i Oslo tidligere denne våren.

For første gang var disse partene samlet for å identifisere forskningsbehov og diskutere hvordan man kan styrke dette forskningsfeltet.
  
En viss optimisme var likevel å spore i salen.
  
– Nå begynner det å skje noe, mener møteleder Anne Katrine Kaels, avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet.
  
– Behovet for kunnskap om fag- og yrkesopplæringen er ”i tiden”, både i Norge og i hele Europa.

Jeg er glad for at Forskningsrådet nå velger å fokusere på dette som et langsiktig innsatssområde.


Det kommer penger

Forskningsrådets nye utdanningsprogram, UTDANNING2020, har to nye utlysninger denne våren.

I forrige runde måtte mange gode prosjekter avvises.
  
Nå lyses det blant annet ut forskningsmidler til fag- og yrkesopplæringen. I første omgang blir det lyst ut ca. 1 million kroner til forprosjekter.

I 2011 blir det lyst ut midler til postdoktorstipender og nye forprosjekter. Beløpet for disse er ikke fastsatt ennå.
  
– Vi ønsker nå å bygge gode koalisjoner mellom utdanningsmyndighetene, forskerne og samarbeidsrådet for yrkesutdanning.
  
Sammen skal vi identifisere viktige forskningsbehov for å få en mer informert politikk og praksis på dette feltet.

Dette er bakgrunnen for denne konferansen, sa medlem av programstyret i UTDANNING2020, professor Knud Knudsen.


Bekymringsmeldinger

Bekymringsmeldingene er mange. Vi har stadig hørt at en altfor stor andel elever faller fra fag- og yrkesopplæringen.
  
Eifred Markussen, forskningsleder Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) vet mer om det enn de fleste andre.
  
Han og hans forskningsgruppe har fulgt rundt 10 000 ungdommer over fem år, fra 10. klasse og ut videregående opplæring. 52 prosent søkte seg inn på yrkesfag. 47 søkte studieforberedende og 1 prosent søkte ikke videregående opplæring.
  
Fem år senere ser forskerne at to av tre har lykkes med å bestå videregående fag- og yrkesopplæring. En av tre har ikke bestått.
  
– Politikere, utdanningsbyråkrater, mediefolk tolker det som om at en av tre har falt fra. Det er ikke riktig.

Det er bare de som har sluttet før de er ferdig som har falt fra, minner Markussen om.

Mange har valgt bort yrkesfagene, men ikke sluttet på skolen.
  
Han synes det ville være interessant å vite mer om hva som produserer sluttere.

– Foreldrebakgrunn, karakterer i grunnskolen, engasjement i forhold til skolen. Alt dette forklarer mye, men ikke alt.
  
– Selv om vi kontrollerer for disse bakgrunnsvariablene, sitter vi igjen med en variasjon som vi ikke vet hva er. En hypotese kan være at dette skyldes interne forhold i utdanningsprogrammene.
  
Hva er det som skjer på kjøkkenet på en videregående skole, som gjør at ungdommene ikke har lyst til å være der lenger? spør Markussen.


Frafall ikke noe nytt
– Frafall er ikke noe nytt og heller ikke noe unikt for Norge.
  
Det nye er at fag- og yrkesopplæringen står overfor større konkurranse enn tidligere, sa forskningskoordinator Anna Hagen ved Fafo.
  
– Man kan nesten få inntrykk av at bare vi får flere igjennom videregående opplæring, vil alle problemene i samfunnet bli løst.
  
Så enkelt er det ikke.
  
– Det viktigste er hva man har lært, og om denne kompetansen er etterspurt i samfunnet. Som forskere kan vi derfor ikke bare være interessert i hvor mange som fullfører, men hva de fullfører, sa hun.


Fagutdanningene uten status

Rolf Jørn Karlsen i Fellesforbundet, nestleder for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, mener at fag- og yrkesopplæringen er stemoderlig behandlet i samfunnet.
  
– Forskning på fag og yrkesopplæringen er beskjeden og har liten prestisje. Det er dessverre sånn at det ikke er status nok for forskere å forske på dette feltet.
  
Han ledet det regjeringsoppnevnte Karlsen-utvalget for fag- og yrkesopplæringen.

Utvalget så behovet for en langsiktig forskningsstrategi for fag- og yrkesopplæringen.
  
– Vi fant at det mangler forskningsbasert kunnskap på en rekke felt. Forskningsmiljøene er små og fragmenterte.

Det bør legges til rette for at det opprettes ett eller flere bærekraftige forskningsmiljøer. Vi må ha eget program eller egne moduler i et forskningsprogram, sa han.

Karlsen mente at fag- og yrkesopplæringen generelt har liten status, også blant foreldre og lærere.

Han mente at et interessant forskningsspørsmål kunne være:
  
– Anbefaler noen gang en elev med fem i snitt å bli snekker? Hvis ikke, hvorfor gjør de ikke det?

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no