Tips redaksjonen
13.01.2010

Høytrykk kan gi mer kongekrabbe

Nofima-forskere har funnet en måte å få ut mer kjøtt av kongekrabber. Og krabbekjøttet smaker bedre, viser smakstester.
Ved å bruke høytrykksteknologi kan man få raskere og bedre utnyttelse av kongekrabben, viser nye forsøk fra Nofima.
  
Over fem tusen tonn kongekrabbe ble tatt i land i Norge i fjor. Kongekrabbe som skal brukes i ulike produkter, blir i dag fraktet til Kina.

Her tas kjøttet ut for hånd og blir deretter fraktet tilbake for å videreforedles i Norge.
  
Forskerne har nå undersøkt om det ved bruk av høytrykksbehandling kan lønne seg å ta ut kjøttet her hjemme, og slik få en mer effektiv produksjon.

I forsøkene ble krabbene utsatt for et trykk som tilsvarer 40 000 meters havdyp.
  
– Vi fant at høytrykksbehandling egner seg svært godt til å løsne kongekrabbekjøttet fra skallet. Vi får også ut mer krabbekjøtt enn om dette gjøres for hånd, sier seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima Marin.
  
– I tillegg viser smakstester at høytrykksbehandlet krabbekjøtt faktisk smaker bedre enn kjøtt som tas ut på vanlig måte, forteller han.


Bruke hele krabben

Er kongekrabben skadet eller for liten, er det i dag vanskelig å få gjort bruk av den.

Med hjelp av høytrykksteknologi kan kjøtt fra disse krabbene også tas ut og brukes i nye produkter, for eksempel snacks. Dessuten kan man utnytte smakfullt kjøtt fra deler av krabben som i dag kastes.
  
Til tross for de gode resultatene med høytrykksteknologi er det trolig langt fram til det blir aktuelt for kongekrabbeprodusenter her i Norge.

Foreløpig er teknologien for dyr, og en ser derfor etter andre måter å utnytte råstoffet på.
  
– Det kan for eksempel være aktuelt å bruke rester av kongekrabben i farseprodukter, hvis en finner en gunstig måte å knuse skallet og fjerne det fra kjøttet, forteller forskningssjef Heidi Nilsen.
  
– Utfordringen her blir å ikke miste væske, smak og lukt i prosessen med å male kjøttet.

Det å utnytte mest mulig av alt råstoff fra kongekrabbe og andre arter er noe våre forskere jobber videre med, sier hun.
  
Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Kilde: Lidunn Mosaker Boge/Nofima.

[Tilbake]

 Makeweb 4.1