Tips redaksjonen
13.01.2010

Grenseløs bruk av termiske kameraer

– Med de dramatiske prissenkningene som det har vært på termiske kameraer de siste årene, er det nå bare fantasien som setter grense for bruksområder.
 Til og med Nationaltheatret har investert i fastmontert termisk kamera for sitt scenearbeid, forteller daglig leder Henrik Swärd i Presisjons Teknikk, som representerer FLIR Systems, verdens ledende produsent av infrarøde varmekameraer.

Nationaltheatret bruker sitt nye termiske (passivt) kamera, av typen FLIR SR-19, for å sjekke at alt er på plass på scenen i mørket, at kulissene er på plass, at scenearbeiderne er av scenen, at skuespillerne er på plass før lyset slås på osv.

Det ble nylig tatt i bruk i forbindelse med premieren på ”Fanny og Alexander”, så det er ferske erfaringer lystekniker Knut Ås sitter med.
  
– Vi har inntil denne oppsetningen brukt vanlig (aktivt) IR-kamera for å kunne ha det vi på teaterspråket kalles med-se, som i praksis betyr at vi skal kunne ha oversikt selv om vi sitter utenfor synsvidde av selve scenen og det som pågår bak og utenfor den, forteller Ås.
  
Med vanlige IR-kameraer er ikke dette alltid like greit, fordi lyssetting på teater er så utfordrende.

I tillegg kan man ha effekter som røyklegging, som vil gjøre det enda verre. Ifølge Ås finnes det ikke tradisjonelle IR-kameraer som klarer slike utfordringer uten problemer.
  
For dem som ikke er dypt inne i terminologien: Forskjellen mellom et aktivt og passivt IR-kamera, er at et aktivt IR-kamera bruker en IR strålekaster (858 nm) for å belyse scenen den ser på (som en lommelykt), mens et passivt, termisk IR-kamera visualiserer den varmestrålingen (3–15 µm) som alle objekter sender ut.

Kameraet kan derfor se i totalt mørke.


Forsvarer prisen
– Selv om det passive IR-kameraet vi har kjøpt, koster ti ganger så mye som vi måtte ha betalt for tradisjonelle IR-kameraer, valgte vi den termiske typen da vi nylig hadde revisjon av vår kamerabruk. Det kunne forsvares ut fra de store fordelene disse kameraene gir, fortsetter Ås.
  
Han illustrerer begrunnelsen ved å vise frem skjermen i inspisientboksen, som får scenen tydelig frem selv om den visuelt er i stummende mørke.

Mennesker blir også visuelt bra, men fordi vi snakker om et termisk kamera, er det ikke gitt at temperaturnøytrale ting blir like bra.
  
Etter litt prøving og feiling har Ås og hans lyskolleger kommet frem til at varmeposer som man kan få kjøpt i sportsbutikkene, gjør en utmerket jobb.

De henger disse på baksiden av kulisser og annet som det er behov for å se fra scenehuset. Dermed går det hele greit.
  
Et viktig moment for Ås er forskjellen på varme og kulde, og hvordan disse forskjellene vises forskjellig av kameraet. Varme blir gråhvitt, kulde blir svart.

Man må være oppmerksom på dette når man skal planlegge hvilke effekter man må gjøre for at ting skal bli tydelige og bra i kamerabildet.


Bare fantasien setter grenser

Henrik Swärd peker på Nationaltheatret som et veldig hyggelig og representativt eksempel på hva som har blitt mulig av nye applikasjoner nå som termiske kameraer har kommet så langt ned i pris.

Det er bare fantasien som setter grenser for hva slike kameraer kan brukes til når det gjelder applikasjoner for sikkerhet, overvåking av prosesser og annet. Hvilket Nationaltheatret er et så godt eksempel på.
  
– Kameraet til Nationaltheatret ble levert av Presisjons Teknikks salgspartner, det svært så anerkjente selskapet Last Mile Communication AS i Asker.

Potensielle kunder vil få profesjonell og god oppfølging fra et etablert korps med kompetente salgs- og supportfolk, forklarer Swärd.

– Selv om prisene har gått ned, og man kan begynne å snakke om et massemarkedsprodukt for næringslivet, understreker Swärd at kundeoppfølging selvfølgelig fortsatt er helt sentralt for både Presisjons Teknikk og selskapets partnere.
  
Mer informasjon finnes på nettsidene www.ptnordic.no og www.lmc.no.

[Tilbake]

 Makeweb 4.1