Meny
03.06.2009

Slåttland Mekaniske Industri tilpasser driften til bransjens strengeste miljøstandard

Som en av få bedrifter i sin størrelse har Slåttland Mekaniske Industri AS i Rakkestad tatt steget opp i "elitedivisjonen" når det gjelder miljøvern i driften.
Sertifikatet for den strenge miljøstandarden NS/EN ISO 14.000 henger nå på veggen etter en omfattende prosess, og daglig leder Sigurd Slåttland er sikker på at det vil lønne seg – på alle måter.

Kravene som stilles i miljøstandarden er omfattende og griper inn i absolutt alle sider ved driften. Foreløpig er den frivillig, og tall fra Teknologisk Institutt antyder at det foreløpig bare er rundt 20 bedrifter i Østfold og 500 bedrifter på landsbasis som har valgt å ta den utfordringen det er å implementere standarden i driften – og å tilpasse rutinene slik at man kan leve etter den.


Krevende prosess
Det handler eksempelvis om å minimere bruken av skadelige stoffer, rasjonalisering i alle prosesser, å minimere produksjon av avfall og å håndtere det som oppstår på best mulig måte. Samt, i neste omgang, å etablere klare rutiner slik at alle jobber på samme måte og kan lære de riktige fremgangsmåtene, og slik at avvik fra normen kan måles og på sikt unngås.

– Vi er nok blant de aller første, i hvertfall i vår størrelse, som har gjort denne investeringen, tror Sigurd Slåttland.

For en investering har det vært. Det har gått mange arbeidstimer over mange måneder for flere av de ansatte til å registrere og forandre rutiner i forhold til kravene, og ikke minst til å etablere nye kontrollrutiner som skal sikre at kravene etterleves.
Kravene i miljønormen griper inn i det aller meste av bedriftens øvrige planverk, og dermed er det mye som har måttet korrigeres og modifiseres underveis.


Tilpasning til ISO 9.000
– Vi tok dette i fortsettelsen av tilpasningen til ISO 9.000-normen og har integrert ISO 14.000-standarden i en felles kvalitetshåndbok for hele bedriften. På den måten har det blitt mer helhetlig og lettere å etterleve på sikt, forklarer prosjeksekretær Jorunn Irene Bråthen.

Hos Slåttland regner man med at de miljømessige kravene til mekanisk industri bare vil øke med tiden.
Når man nå valgte å ta en temmelig stor utfordring på et svært tidlig tidspunkt, har det likevel ikke bare med forventede krav å gjøre, understreker Sigurd Slåttland. Eksempelvis kan han ikke vise til konkrete kalkyler som viser når eller hvordan denne investeringen skal lønne seg, selv om ting som panteordninger på diverse kildesortert avfall og lignende også gir positive effekter på kort sikt.


Inspirert av kundene
– Til syvende og sist vil det uansett lønne seg å tenke på miljøet og å ødelegge minst mulig av de ikke-erstattelige ressursene rundt oss.
Det er det "enkle" svaret på det spørsmålet. Det har vi kanskje lettere for å tenke på og innse alvoret i, vi som er så heldige å drive slik virksomhet midt i et idyllisk og viktig jordbruksområde, som Rakkestad er.
Vi føler kanskje forpliktelsen overfor miljøet og de som kommer etter oss, på en sterkere måte enn de som bare ser asfalt og betong rundt seg, tror han.

Rundt 20 personer har sitt daglige virke ved Rakkestad-bedriften, som sysselsetter langt flere gjennom sine underleverandører og samarbeidspartnere i inn- og utland.
I forhold til sin relative størrelse har Slåttland Mekaniske Industri AS flere svært tunge aktører på kundelisten, og Sigurd Slåttland understreker at man har latt seg inspirere av den miljøbevisstheten flere av disse viser når man har tatt dette store steget.

– Kunder som Aker Solutions, National Oilwell og Statoil har svært bevisste og profesjonelle holdninger til miljøspørsmål, og de etterspør stadig oftere en tilsvarende tankegang hos sine leverandører. Det synes vi er både bra og riktig, og ikke minst i slike tilfeller er det greit å kunne peke på diplomet på veggen og kunne henvise til en norm som alle i bransjen både kjenner til og respekterer, forklarer han.


"Norsk standard"
For Rakkestad-bedriften, som i mange år har samarbeidet med bedrifter i forskjellige lavkostland om produksjonsoppdrag, har det også vært svært viktig rent etisk å se til at de oppdragene man gir, kan bidra til å bygge opp industriell knowhow etter norsk standard.

– Vi har mange ganger sett at våre samarbeidspartnere i utlandet har hatt mye å bidra med når det gjelder ren produksjon, men at de har hatt mye å lære av oss når det gjelder organisering, systematikk og rutiner, for eksempel når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Selv om vi kunne spekulert i at de produserer etter de krav og normer som gjelder hos seg, har vi valgt å ta den ekstra kostnaden ved å la dem følge det vi kan kalle "norsk standard", forklarer prosjektingeniør Arnt-Inge Steffensen.

Han legger til at dette også er noe som både settes pris på, og som også sjekkes gjennom stikkprøvekontroller av enkelte oppdragsgivere. Og også dette får tilsvarende konsekvenser når det gjelder innføringen av og etterlevelsen av miljøstandarden.

– I dag har vi samarbeidspartnere med en betydelig produksjon blant annet i Vietnam, og om vi med innføringen av miljøstandarden kan sies å være et steg foran i Norge, snakker vi om at vi skaper en helt ny bevissthet der borte – med de konkrete følger og miljøgevinster det gir og kan gi på sikt, påpeker en meget tilfreds Sigurd Slåttland.

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no