Tips redaksjonen
07.11.2008

Langsiktig forskning bak oljeekspertise

Norge er verdensledende i oljeleting med en ny og helt spesiell teknologi. På veien har forskning og utvikling over 20 år vært utslagsgivende.
Geofysikkselskapet EMGS figurerer i dag på Oslo Børs liste med en verdi på fem milliarder kroner.

Selskapets revolusjonerende teknologi går ut på å sende elektromagnetiske bølger ned i undergrunnen.

EMGS hjelper dermed oljeselskapene til å vurdere om det er olje eller vann i reservoaret. Kimen til teknologien ble lagt for over 20 år siden.

Kimens sås

– Planter har rytmebevegelser som følger sykluser på 24–28 timer. Bladene beveger seg opp og ned som en klokke.

Vi påvirket denne klokken med EM-bølger, forteller teknologidirektør Svein Ellingsrud.

Han snakker om post-doc-arbeidet sitt for nesten 20 år siden, der han forsket på elektromagnetisk stråling fra planter.

Lite visste Ellingsrud at denne kunnskapen bidro til å legge grunnlaget for en av de største suksessene innenfor forskning og utvikling i Norge i dette tiåret.

Terje Eidesmo, adm. dir. i EMGS, tok doktorgrad på plantefysikk.

En annen av de viktigste bakmennene for denne forskningen på NGI, Fan Nian Kong, skaffet seg også verdifull kompetanse gjennom et doktorgradsstipend på miljøteknologi.

Pioneer-prosjektet

Kong endte på NGI. Her ble han engasjert i det fremtidsrettede prosjektet POSLOG, støttet av boreteknologiprogrammet i NTNF.

Prosjektet skulle forsøke, ved hjelp av EM-bølger, å styre en borekrone under boring. Etter 20 år kan konklusjonen trekkes.

Selve prosjektet var mislykket. Men kompetansen fra prosjektet skulle vise seg å bli uvurderlig.

– Dette ga oss et kompetansegrunnlag.

Ingen kunne noe om bruk av EM på slike problemstillinger som dette, sier forsker Harald Westerdahl, som også var engasjert i prosjektet.

Etter hvert ble NGI den viktigste forskningsleverandøren på EM-teknologi, til et nysgjerrig og prøvende Statoil.

Parallelt ble det hele tiden sørget for å beskytte teknologi og metoder gjennom patentering.

Einsteins teknologi

Høsten 1997 var Ellingsrud og Eidsmo i USA. Her hørte de om en forsker med navn Einstein, som hadde laget en stor EM-kraftkilde.

– Pokker, kan vi bruke en slik kilde til å lete etter olje? Spurte forskerne seg selv på flyet tilbake til Norge.

Dette trigget helt ideen om EM, og Statoil-forskerne satte i gang et prosjekt i samarbeid med NGI. Var dette virkelig mulig?

Sammen med NGI gjorde de beregningene høsten 1997 og tidlig i 1998 og oppdaget at de tynne hydrokarbonlagene kunne gi målbar effekt hvis de valgte riktig geometri, sender og mottaker.

– Statoil hadde penger til overs og ville gjøre noe spenstig.

Penger til overs gir mange fremskritt, sier Westerdahl.

Statoil-forskerne ble stadig mer overbevist. Så de testet ut ideen på følgende måte:

Åtte kingsize vannsengmadrasser ble fylt med ferskvann som simulerte et oljereservoar.

Disse ble senket ned i et basseng med saltvann.

Teknologien ga utslag på madrassene, og nye utfordringer ventet.

Statoils spesiallagde madrass var også verdens største vannseng.

– Det finnes i hvert fall ingen større i Guiness rekordbok, sier Ellingsrud.

Suksessoppskriften

I 2000 testet de teknologien utenfor kysten av Angola, med positivt resultat, og i 2002 viste de ved hjelp av egen teknologi at de kunne "se" gassen i Ormen Lange-feltet ved hjelp av teknologien.

– Dette var spesielle øyeblikk for oss, sier Ellingsrud.

Selskapet EMGS ble stiftet og ble etter hvert solgt til investeringsfondet Warburg Pincus for noen hundretalls millioner norske kroner.

NGI med fire prosent av aksjene fikk nesten 15 millioner kroner.

Teknologien viste seg å være nyttig for oljeselskapene i leteprosessen, og blant annet ble Linerle-funnet gjort ved hjelp av EM-teknologien.

I dag er selskapet verdsatt til fem milliarder kroner på Oslo Børs og omsetter for nesten én milliard kroner i året.

Men hva var formelen for å lykkes?

En god idé, et marked med nok kapital samt en gründergruppe med utfyllende kompetanse, sier Ellingsrud og legger til:

– Så man må ikke gi seg. Man må kjempe, kjempe og kjempe.

Det var mye motstand. Og mange skjær i sjøen. Vi måtte for eksempel overbevise en konservativ oljeindustri, sier han.

Vil forbedre ytterligere

EMGS har også banet vei for en rekke andre EM-bedrifter og forskermiljøer.

– De ser at vi har suksess og hiver seg på. Alt kommer på grunn av oss. Vi har bygd opp et enormt marked, sier Ellingsrud.

EMGS og NGI vil utvikle teknologien ytterligere.
Fortsatt har teknologien problemer med visse typer reservoarer.

EM-teknologien viste blant annet på Nuculafunnet i Barentshavet ingen utslag selv om Hydro fant olje. EMGS satser derfor voldsomt på stadig å forbedre teknologien.

Vi har 40 forskere som jobber kontinuerlig, sier Ellingsrud.

EMGS er i dag med i to prosjekter av PETROMAKS-programmet i Norges forskningsråd.

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1