Fremtidsrettet signalbygg i verdensklasse

Øystein Olav Grønolen og Trond Leithe ville teste dette og kjøpte vinteren 2007 Valdresflya Vandrehjem av Norsk Vandrehjem. – At valget falt på Valdresflya, ble naturlig fordi vi ville sikre stedet en lokal tilknytning. Sier Grønolen og Leithe, som har tilhørighet på Beitostølen og driver eiendomsutvikling i turistsammenheng. Valdresflya Vandrehjem ligger utsatt for vær og er den høyestliggende fjellovergangen i Norge etter Sognefjellet. Dette i seg selv er spennende og eksotisk for turistene, og at det i tillegg er et svært godt utgangspunkt for de fleste 2000 meterstoppene i Norge, gjør det enda mer spennende. Nasjonal Turistveg – Da vi startet jobben med å få til et prosjekt som var selvforsynt på energi, fikk vi vite at dette ikke var noe å satse på i Norge, fordi det er for lite sol og varme her i landet. Dessuten fantes det ikke noen lignende prosjekter fra før. Det som overrasket oss mest, var innstillingen til saken og de fleste vi var i kontakt med, virket lite eller var ikke interessert i å prøve en gang, forteller Grønolen Etter hvert fikk Grønolen og Leithe vite at Statens Vegvesen hadde bestemt at veien over Valdresflya skulle være med i deres program for Nasjonal Turistveg. De fikk kontakt med Helge Stikbakke i Statens Vegvesen, som igjen satte Grønolen og Leithe i kontakt med BFS Arkitekter i Oslo. Dermed var arbeidet i gang med å utvikle Valdresflya. Samarbeidet mellom Grønolen og Leithe og de andre i gruppa har vært svært effektivt og målrettet. Spesielt har Statens Vegvesen ved Helge Stikbakke vært en ivrig og positiv pådriver for å få prosjektet opp og fram. Miljøfyrtårn Med en målsetting om å kunne gjøre noe med tanke på plassering og miljø tok Grønolen og Leithe kontakt med Statens vegvesen og avtalte møte med dem og arkitektene. På dette møtet var også Multiconsult representert med Truls Vogt Bunes. Han la fram planer for et lukket vann- og avløpssystem, som er det eneste riktige med en slik beliggenhet. Dermed ble også ideen om å gjøre dette til ett miljøprosjekt i verdensklasse unnfanget. – Vi så dette som vår store mulighet til å skape et unikt prosjekt i forhold til beliggenhet og opphold på vinterstid med vinterstengt vei og selvforsynt energi. Dette må jo bare selge, tenkte vi, sier Grønolen. Prosjektet ble svært godt mottatt av administrasjonen og politikerne i kommunen. De så også muligheter for et fremtidig miljøprosjekt, og dermed var lista lagt for den delen av prosjektet. Øystre Slidre Kommune var enige i profilen og utseendet på prosjektet, og det eneste de ville forlange i tillegg, var at det ble utviklet på en slik måte at de også kunne presentere dette som et miljøfyrtårn. Responsen har vært svært positiv, og alle ledd, både fjellstyre, fjellfotografer, journalister og lokale folk har ønsket nyvinningen velkommen. Utfordringen med å utvikle dette som et miljøprosjekt var at vi hadde vanskelig med å finne frem til aktører som kunne medvirke til å skape et slikt prosjekt. Termisk solenergisystemer Grønolen og Leithe fikk lenge høre at biodiesel og biobrensel var det eneste riktige å satse på. De mente det måtte være annen teknologi å satse på, som var mer miljøvennlig og fremtidsrettet når det gjaldt energiforsyningen. Gjennom egne undersøkelser og jobbing fant de fram til Solarnor og Hans-Christian Francke. – Vi la fram prosjektet for dem og fikk dermed bekreftet at det var muligheter og interesse for å gjøre et slikt prosjekt, forteller Grønolen. Solarnor leverer termiske solenergisystemer for å produsere varme til vann og oppvarming. Med et årlig energitilskudd på 105 040 kWh viste det seg at Solarnors teknologi alene kan dekke ca. 40 % av energibehovet. – Det er påfallende og rart at ikke norske politikere er mer opptatt av solen som energikilde, sier Hans-Christian Francke. Så ble det kontakt med Norsk Solkraft og Getek for å skaffe en samarbeidspartner på solceller med strømforsyning av lavvolt likestrøm til belysning. – Vi fikk til et møte med alle parter: arkitekter, Statens vegvesen og Multiconsult, som ble fulgt opp av våre nye partnere på solenergi for å kvalitetssikre våre bergninger. Dette var svært positivt for oss, og vi så at dette var gjennomførbart, sier Grønolen. Bellona positiv Solarnor satte Grønolen og Leithe i forbindelse med Bellona, og tilbakemeldingene på prosjektet er ubetinget positive. – Vi vil med stor glede og ditto interesse foreslå miljøriktige løsninger, teknologier, produkter og tjenester til et av de mest spennende og fremtidsrettede bygge prosjekt jeg har sett i Norge, sier Arnt-Gøran Hartvig i Bellona – Dette vil igjen si at vi får et enda mer spennende prosjekt for fremtiden, fortsetter Grønolen. – Heldigvis har vi fått med oss folk som er svært interessert i å prøve et slikt prosjekt her i Norge, slik at politikere og folk ellers ser at det kan gå an her oppe så langt mot nord også. Vi mener at et slikt prosjekt kan gi økt fokus på for energiforsyning og miljø her i landet, enten det gjelder energiselskaper eller den menige mann i gata, sier Grønolen. Prosjekt i verdensklasse – Som en sa i et møte: Får dere til dette, vil det være et unikt prosjekt i verdensklasse når det gjelder miljøkonseptet. At det vil være det, er vi overbevist om, og at folk vil bo der bare av den grunn, er vi også overbevist om, fortsetter Grønolen og Leithe og fortsetter: At dette prosjektet er svært viktig for turist-Norge er det ikke tvil om. Dette og de andre anleggene som Nasjonal Turistveg ved Statens Vegvesen har satt opp eller har planer om å sette opp, vil løfte fokus og interessen mot Norge som en turistdestinasjon yterliggere. At vi i tillegg kan henge oss på utviklingen på etablering av fornybar energi i prosjektene, slik som i utlandet, må jo bare være positivt. – Vi trenger hjelp av det offentlige for å komme ordentlig i gang. I mange europeiske land opererer de med inntil 70 % tilskudd/støtte til slike prosjekter, sier Grønolen og Leithe, som mener at det offentlige kunne bruke dette som et springbrett for lignende prosjekter. – Vi er svært spente på utviklingen i saken. Alle har lovprist prosjektet og kommet med positive tilbakemeldinger. Det skal innen kort tid opp til vurdering og behandling i Oppland fylke, og vi venter spent på svar fra dem, avslutter Grønolen og Leithe.