Tips redaksjonen
13.04.2008

Varmere hav truer krillen

Temperaturen i nordlige deler av Antarktis har steget fire grader de siste 50 årene. Det kan true krillen. Samtidig fiskes det stadig mer krill, blant annet av norske Aker Biomarine, uten at noen helt vet hvor stor bestanden er.
Havforskningsinstituttets ”G.O. Sars” er nå på forskningstokt i Sørishavet, blant annet for å få bedre mengdemålinger av krill.
  
Krill er en sentral del av økosystemet i Sørishavet. Dette krepsdyret med lengde opp til seks–sju centimeter er mat for flere fiskearter, hval, fugl og pingviner i havområdene rundt Antarktis.
  
Etter hvert har det utviklet seg et stort fiske etter krill. Norske myndigheter har tildelt fire krillkonsesjoner. Aker Biomarine er en av de store aktørene og har nå to konsesjoner hver på 100 000 tonn krill i året.
  
Dette vil være nesten det dobbelte av den totale krillfangsten i Sørishavet de siste årene.

Bekymret for krillen
Den tyske krilleksperten Volker Siegler, som er med på forskningstokt til Sørishavet med ”G.O. Sars”, er bekymret for krillen. Men ikke først og fremst på grunn av fisket.
  
–Det skjer store klimaendringer i det antarktiske miljøet som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Lufttemperaturen i Antarktis har økt fire grader over de siste 50 årene.

Vi har ikke målinger for havtemperaturen, men temperatur i luft og sjø henger sammen, sier Siegler. Han er seniorforsker ved fiskeriforskningsinstituttet ISF i Hamburg og har vært på 20 forskningstokt i Antarktis de siste 30 årene.
  
Problemet er at krillen ikke bare står i tette stimer og filtrerer ut plankton slik den gjør om sommeren. Utpå vinteren er det lite plankton i havet. Da sprer krillen seg over store områder og beiter på isalger som vokser under pakkisen.

Forsvinner isen, får krillen store problemer. – Det er sterke indikasjoner på at krillbestanden er på vei ned, sier Siegler.

Varierende anslag på bestanden
Et av målene med Havforskningsinstituttets tokt til Sørishavet er å få bedre målinger av hvor stor krillbestanden er.
  
Anslagene varierer enormt – fra 37 millioner tonn til over 150 millioner tonn.
   Bestandberegningene er gjort ved hjelp av akustiske undersøkelser. Det vil si at lydbølger er sendt ut fra ekkolodd og sonarer, og så har man målt ekkoet som kommer tilbake.
  
– Problemet er bare at ekkoet vil variere svært mye alt etter hvordan krillen er orientert når lydbølgene treffer den. Når krillen er orientert horisontalt, vil den avgi et mye større ekko enn om den står mer vertikalt, sier Georg Skaret, postdoktor på Havforskningsinstituttet.
  
– Dette betyr av estimatene vil variere enormt alt etter hvilken vinkel man regner med krillen står i når lydbølgene treffer, sier Skaret.

Studier av krillens oppførsel
Da blir det viktig å lære mer om krillens naturlige oppførsel. På toktet med ”G.O. Sars” gjøres dette blant annet ved å senke en plattform ned i sjøen som har påmontert ekkolodd som ser nedover og et stereokamera som tar bilder horisontalt.
  
Stereokameraet er to parallelle fotoapparater med 30 centimeters avstand som tar bilder samtidig. Disse bildene kan settes sammen og gi informasjon om hvor stor den avfotograferte krillen er, og hvilken vinkel den har.
  
Skaret går ut fra at krillen som stereokameraet ser, oppfører seg på samme måte som krillen ekkoloddet ser.
  
– Da kan vi finne ut hvilket ekko krillen gir i dens naturlige miljø. Målet er å kunne ende opp med bedre mengdemålinger av krillen, sier han.
  
I tillegg til å bruke plattformen som senkes ned fra båten, skal stereokameraet også brukes på en annen rigg som også har ekkolodd som holdes i ro i vannmassene ved hjelp av line og lodd på havbunnen.
  
Analysearbeidet og sammenligningen av informasjonene fra stereokamera og ekkolodd kan han først starte når han er tilbake i Bergen. Går alt etter planen, har han resultater før året er omme.

Kilde: www.forskning.no (Kjartan Mæstad)  

[Tilbake]

 Makeweb 4.1