Spektakulære glassfasader på operaen
Det er et pionerarbeid i glass som nå utspiller seg på operatomta. Den enorme glassfasaden som monteres på plass, holdes oppe av glassfinner som fungerer som bærebjelker.
Arbeidene med de utvendige glasskonstruksjonene pågår for fullt og blir ferdigstilt i løpet av høsten. Fasadene endrer utseende fra dag til dag, og snart har huset fått sin endelige form.
Erling Magnusson, Statsbyggs assisterende prosjektleder, har blant annet ansvaret for å følge opp gjennomføringen av kontrakten K223 – Glassfasader, som har en verdi på 64 millioner kroner.
Hvilke konkrete arbeidsoppgaver utfører Statsbyggs prosjektledelse når det gjelder glassfasadene?
Vårt arbeid starter med å sikre økonomi og gjennomførbarhet i arkitektens forprosjekt og anbudsgrunnlag, deretter å gjennomføre kontraheringen med hensyn til det offentlige anskaffelsesregelverket.
Da vi valgte entreprenør, i dette tilfelle Skandinaviska Glassystem AB (SGS) fra Sverige, startet leverandørprosjektering for alle glass- og takfasader og suksessivt produksjon og montasje av glasselementer, sier Erling Magnusson.
Statsbygg ser på glassfasadene som en helt kritisk leveranse og har lagt ned store resurser på aktiv oppfølging av denne entreprisen.
Et eksempel er kontrollberegninger av bæreevnen til glassfinnene ved FEM-analyser, strekktest til brudd og verifisering av støydemping. Vi har også gjennomført kvalitetsrevisjoner hos entreprenøren og et antall av hans underleverandører.
Koordinering med andre entrepriser, for eksempel montasje av naturstein, har også vært arbeidskrevende, forteller Magnusson.
Hva er spesielt med glassfasaden på operahuset?På operahuset finnes det i fasaden 12 stykker større fasadeelementer av glass, og det finnes også tre glasstak. Den mest spektakulære delen er selvfølgelig den høye fasaden over foajeen, som består av såkalt ”structural glazing”.
Dette innebærer at ikke bare fasaden er av glass, men også at de bærende bjelkene er laget av glass. Dens primære oppgave er å overføre vindlastene til respektive innfestningspunkter i topp og bunn. Denne fasaden har en flate på ca. 1500 kvadratmeter, sier Magnusson.
Snøhetta ønsket å bruke glassfinner for å redusere bruk av stål og for å få en så ren og åpen konstruksjon som mulig. De lengste glassfinnene er 16 meter høye og må skjøtes sammen av fire stykker glass. Hvert glasstykke består av 3 x 12 millimeter glasselementer.
Glassfasadene som monteres på operahuset, er av lavjernglass, er helt klart og mangler farge. Normalglass har ofte en grønnfarge og er mindre gjennomsiktlig enn lavjernglass, sier Magnusson.
SGS har et utstrakt kontaktnett, og flere andre land har vært involvert i produksjonen av glassfasaden. Glasset til glassfinnene er innkjøpt på kontinentet. Glassfinnene inkludert stål er produsert og montert i Tyrkia, isolerglassene er laget i Belgia, mens solavskjermingen er laget i Sverige.
Statsbygg har besøkt en del av disse underleverandørene for å følge opp SGSs kvalitetssystem i praktisk arbeid, sier Magnusson. Hva har vært den største utfordringen med glassarbeidene?
Glass har tilnærmet nulltoleranse i forhold til inntilliggende konstruksjoner, uten muligheter til tilpasning på byggeplassen. Prosjektet med den høye foajéfasaden er unik, og entreprenøren har møtt en del nye tekniske utfordringer under montasjen.
Jeg synes entreprenøren, Skandinaviska Glassystem AB, har vært meget løsningsorientert og kreativ, sier Erling Magnusson avslutningsvis.
