Dårligst på miljøkrav

60 prosent av offentlige kunngjøringsdokumenter og tildelingsbeslutninger i Sverige og Danmark inneholder en eller annen form for miljøkrav. Bare 40 prosent av de norske har det samme, viser en undersøkelse gjennomført i regi av Nordisk ministerråd.
  
– Danskene og svenskene har fokusert på miljøvennlige innkjøp lenger enn oss og har et høyere kunnskapsnivå om temaet. Vi har en større tendens til å bli stående og diskutere i stedet for å handle, sier Stein Erik Fjeldstad i miljøstiftelsen GRIP.

Lovfestet 
Fjeldstad har mange års erfaring med offentlig innkjøp og mener innkjøpere ofte ikke ser det økonomiske potensialet i grønne innkjøp. 
  
– Miljøvalg er ikke lenger synonymt med dyre valg. Men det er typisk for miljøsparing å bruke mer penger på en investering ett år for så å spare inn betydelig de kommende årene.

Innkjøperne må se innkjøpene på tvers av sektorer og ikke bare tenke på eget budsjett, sier Fjeldstad. Han mener at mange innkjøpere ikke blir motivert til sparing på grunn av sektortekning.

NHO: – Handlingsplan
Advokat Arnhild Dordi Gjønnes i NHO sier at NHO synes miljøhensyn hører naturlig hjemme i innkjøpsprosessen.  Vi ønsker oss en konkretisering av regelverket, men det må skje ved at innkjøper og leverandør samarbeider. Den ene må vite hva den andre gjør, sier Gjønnes. Hun etterlyser handlingsplaner.

– Politikerne må tørre å si at vi skal nå et uttalt mål innen bestemte frister. Det trengs også penger til å lage verktøy som kan standardisere miljøkravene. En innkjøper er i utgangspunktet ingen miljøekspert, og det kan vi helle ikke kreve at de skal være, sier Gjønnes.