Meny
29.10.2018

4 års psykisk tortur preger fortsatt familien Oppegaard

De fire siste årene har vært et sant mareritt for familien Oppegaard på Vestre Gran. Huset deres gikk opp i brann på Kalvsjøvannet i 2014. Frem til 2017, da forsikringsselskapet utbetalte erstatning på flere millioner kroner, ble de stemplet som brannstiftere av politi og forsikringsselskap. – Livet har vært et helvete som vi ikke ønsker noen å oppleve, sier Anita og Tommy Oppegaard.

Beskyldningene har ført til posttraumatiske lidelser, arbeidsuførhet og tap av nære venner. Nå begynner livet å vende tilbake. Kampen for å bli trodd og få tilbake menneskeverdet, har vært beintøff. Årsaken til brannen skyldes høyst sannsynlig en teknisk feil i en vifteovn i gangen. Forsikringsselskapet nektet å utbetale erstatning i flere år.

Ble mistenkt fra første stund
Familien Oppegaard og deres tre barn kjøpte drømmeboligen på Kalvsjøvannet i Vestre Gran i 2011. Tre år etter brant huset ned. Mens familien var på hyttetur i Vikersund var Tommy en kort tur hjemme i huset for å hente papirer til et avtalt legebesøk. Han merket verken røyklukt eller antydning til brann. Tommy fikk telefon fra AMK-sentralen mens han var på vei til avtalt legetime. Han bråsnudde bilen og dro tilbake til huset. – Det første som skjer når jeg kommer til brannstedet, er kommentaren til politiets innsatsleder: «Du skjønner vel at du vil bli mistenkt for dette». Jeg fikk hjertefrys, ble kald innvendig og gikk i knestående.
   Når huset var kaldt gikk politiets kriminaletterforskere inn i branntomta for å finne brannårsaken. Etter å ha undersøkt branntomta et par ganger, gjennomførte Det Lokale Eltilsynet (DLE) en overfladisk undersøkelse av det elektriske anlegget, og kom med flere dokumenterbare feilaktige opplysninger og påstander.

Mistanke om svik
Familien Oppegaard kan fortelle at politiet med en gang informerte forsikringsselskapet om brannforløpet. – Vi har fått tilgang på alle logger fra forsikringsselskapet og dagen etter skriver det: «Her er det mistanke om svik». Vår oppfatning er at politiet har løpt forsikringsselskapets ærend. Vi vet at storskadeavdelingen i forsikringsselskapet gir avslag på erstatning hvor det er snev av mistanke om svik. I dette tilfellet ble hele kostnaden skjøvet over på oss.

På bar bakke
Normal etterforskningsprosedyre er å avhøre de mistenkte for å avklare skyld eller ikke. Det var ikke tilfellet i denne saken. – Forsikringsselskapet holdt oss på avstand. De begrunnet det med at de ikke ønsket å gi oss erstatning før politietterforskningen var utført. Det tok to år før politiet var ferdig med etterforskningen. I denne perioden hadde vi ikke midler til å betale regninger og knapt nok penger til mat.
   Tommy og Anita kan fortelle at det ikke ble funnet noe bevis for at de hadde tent på huset: – Etterforskningen baserte seg på utelukkelsesmetoden, en gammel metode som KRIPOS har anmodet alle politidistrikt i landet om ikke å benytte, på grunn av svært usikker metode, med store muligheter for feilvurderinger. DLE undersøkte det elektriske anlegget og konkluderte med at det ikke var noen elektrisk årsak. De viste til en kontroll av anlegget i 2006 hvor det ikke var avdekket feil og mangler. Vi fikk tilgang på DLE-rapporten som viser at det elektriske anlegget ikke ble undersøkt slik som ble hevdet. Det er forstemmende at menneskers skjebne skal ligge i hendene på DLE som ikke gjorde et godt nok etterforskningsarbeid.

Satt dype spor
Daglig leder Jon Henrik Leere i Norsk Elektro-Kontroll AS og Brannetterforskning AS mener saken er et grelt eksempel på samrøre mellom forsikringsselskap, politi og DLE.  – Under etterforskningen fortalte ikke etterforskeren fra DLE at det var mye ulovlig elektrisk installasjon i huset som familien Oppegaard kjøpte i 2011. Mye tyder på at brannårsaken var en vifteovn som sto i gangen. Hadde ikke uhellet med vifteovnen inntruffet, ville mulighet for brann ha oppstått i hulromkonstruksjoner i det skjulte elektriske anlegget på annet tidspunkt. Dette fordi det var utført ulovlige og farlige arbeider før familien Oppegaard kjøpte boligen. Tilsvarende forhold har vi registrert i hundrevis av boliger i Norge, sier Leere.

Alle har gjort en elendig jobb
Bevismaterialet som oppklarte saken ble funnet utvendig på bakken under flere hundre kilo med brannrester. – Hvem som har kastet det ut, er ikke godt å si. Som boligeiere fikk ikke familien Oppegaard komme inn i boligen før den var frigitt av politiet. Det er forstemmende at to mennesker som hevder sin uskyld blir mistenkt for brannpåsetting, på grunn av at andre ikke gjør en forsvarlig jobb. Det har satt dype spor. I denne saken kan man uten å overdrive si at både politi, representant for Det lokale Eltilsyn og forsikringsselskapets representanter og samarbeidspartnere, har gjort en elendig jobb, sier Leere. Han har hatt tilgang til mye av sakens dokumenter. – Det oppleves som meget spesielt at et samarbeidende firma, som har hatt mange oppdrag både med dette forsikringsselskapet og en del andre selskaper, tar bilder fra tomta og presenter det som forsøk på forsikringssvindel. Dette før det foreligger noen dom i saken eller at den er forsvarlig etterforsket. 

Tøffe avhør
Politiets hypotese var at Tommy hadde tent på huset. Vanlige etterforskningsprosedyrer ble ikke fulgt. Alle avhørene av Tommy ble gjennomført i 2014/2015. – Våren 2014 ble jeg for første gang innkalt til avhør, som var psykisk belastende og som fortsatt preger meg. Etter avhøret fikk jeg angstanfall og ble kjørt til sykehus med ambulanse. Der ble jeg diagnostisert med posttraumatisk lidelse. I over ett år var jeg sykemeldt. Vi lever i en verden hvor vi tror at vi er uskyldige til det motsatte er bevist. Dette var ikke tilfelle for oss.
   Politiadvokaten var fire-fem ganger i lokalavisa og sa at Tommy hadde tent på huset og at Anita bevisst hadde manipulert inventarlisten i huset for å få mest mulig igjen på forsikringen. – Det var i en reportasje i lokalavisa vi fikk høre at vi var siktet i saken.

Ville inngå forlik
Familien Oppegaard ble aldri tiltalt. – Påtalemyndigheten forsøkte å få igjennom en tiltale av oss to ganger, første gang i april 2015 og andre gang var to dager før juleaften i 2015. Første gangen ble den sendt i retur fra statsadvokaten til politiadvokaten med beskjed om at Anita måtte avhøres. Etter det avhøret forsøkte de på nytt å ta ut tiltale, først hos statsadvokaten deretter hos riksadvokaten som begge sa det ikke var nok hold i å ta ut tiltale mot oss. 25. januar 2016 bestemmer statsadvokaten at det ikke kan tas ut tiltale og ber politiet henlegge saken, sier Tommy og Anita. – I samråd med vår advokat saksøkte vi forsikringsselskapet, og ba om å få se alle uredigerte logger. Her så vi at det hadde vært et tett samarbeidet mellom DLE og forsikringsselskapet. De betalte DLE for at deres undersøkelser var i samsvar med forsikringsselskapets konklusjoner om avslag. Før saken kom opp i tingretten forsto vi raskt at forsikringsselskapet ikke kom til å vinne saken. Etter en knusende rapport om mulig brannårsak, og svært mangelfull og feilaktig utredning fra DLE, utarbeidet av Jon Henrik Leere, var vi sikre på å vinne saken og få vår rettmessige erstatning. Like før rettssaken skulle begynne, ble vi kontaktet av forsikringsselskapet som var villig til å komme frem til et forlik.

Avgjørende for saksutfallet
På spørsmål om hvorfor familien Oppegaard valgte å kontakte Jon Henrik Leere i denne saken, svarer de: – Vi var inne på Facebook-siden "Stopp boligsvindel" hvor vi skrev om vår sak. Jon Henrik Leere fattet interesse og tilbød å hjelpe oss. Hans bidrag var avgjørende for saksutfallet. Uten hans hjelp ville vi trolig ikke fått advokathjelp. Da hadde nok brannstifterstemplet fortsatt hengt over oss, sier de til slutt.

« Tilbake

 CMS by Makeweb.no